Oppgave 5: Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet

Bibelen spiller en stor og viktig rolle i kristendommen. Den er bestemmende for innholdet av religionene, fordi den forteller om Guds åpenbaring i historien, med Jesus i sentrum. Bibelen består av 66 bøker og er delt inn i to hovedgrupper. Det gamle og det nye testamente.

Det gamle testamentet ble skrevet ned på hebraisk og kan deles inn i fire grupper: Mosebøkene, profetbøkene, de historieske bøkene og de poetiske bøkene. Den første av begynner med skapelse og syndefallet videre kommer fortellingen om Israels fedre: Abraham, som får løfte om å bli folket stamfar, sønnen Isak og sønnesønnen Jacob, som igjen fikk tolv sønner. de fem Mosebøkene. De neste fire Mosebøkene forteller om en farao som senere tok Israelsfolk til slaver. De historisk bøkene handler om at Israelsfolket etter ørkenvandringene inntok det land Gud hadde lovet Abraham. Innføring av kongedømme, og landet får sin storhetstid under kong Davis (1000-tallet f.KR). De seksten profetbøkene beretter om profeter som var kritiske til kongen. Avgudsdyrkelsen ble angrepet og urett i samfunnet. De poetiske bøkene er en ganske sammensatt gruppe bøker. Det som er nok mest kjent er salmenes bok med 150 salmer, som ble brukt i gudstjenester i templet. Høysangen er en samling fra kjærlighetsdikt til brylupsbruk. Forholdet mellom lidelse og Guds rettferdighet er tema i Jobs bok, og er blitt regnet som et av verdensliterturens store verk. Ordspråk fra Salomos og Forkynneren er en samling ordtak og folkelig visdom.


Det nye testamente ble skrevet den på gresk og kan også bli delt inn i fire grupper: evangelieskriftene, Apostelen gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Det finnes bare ett godt budskap om Jesus Kristus, og dette er gjengitt av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Evangelieskriftene handler om Jesu lov, hans siste dager, døden ved korsfestelsen og oppstandelse. Apostelens gjerninger er en fortelling av evangeliet til Lukas og har blitt skrevet av samme forfatter. Boken beskriver urkirkens historie og den første misjonsvirksomheten. Det begynner med beretningen om Jesu himmelfart og den først pinsen, da disiplene fikk se Den Hellige Ånd.I Det nye testamentet er det skrevet Brev til menigheter i middelhavsområdet og til enkeltpersoner. Paulus er forfatteren av 13 av de 21 brevene som har blitt skrevet. Johannes’ åpenbaring er den siste boka i Bibelen, og har mange gammeltestamenlig allusjoner. Det første del av bok er brev til ulike menigheter og er skrevet for å trøste og formane dem i en vanskelig tid. Deretter følger en beskrivelse av hva som skal skje når jorda skal gå under og Guds rike blir opprettet, og det onde i verden bli utryddet.

Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Verke jeg eller du vet om det som står i Bibelen er sant. Det samme med historieforskeren. Derfor kan de verken bekrefte eller avkreft om det kriken snakker om er sant. Mange mener at Bibelen er måten Gud gjør seg kjent for folk i dag. Bibelen kan studeres akkurat som andre bøker, men den har samtidig en annen dimensjon. Grunnen til hvorfor folk påstår det er Gud ord fordi Bibelen har ett sentrum, og det er Jesus Kristus for han ord og handlinger er åpenbaringen. Bibelen er ett viktig ledd for kristendommen, for det vitner til at Jesus eksisterte, og uten det og han ville ikke kristendommen finnes eller hatt mening. Jeg vet ikke om jeg tror på alt som står i Bibelen. Men jeg har hørt at de har bevis på at det fantes en mann som het Jesus og at han var født Nasaret. Men om det er den ekte Jesus og om det er sant er jeg ikke sikker på. Men det viktigste er at jeg har troen på noe. Og det er at det finnes noe der ut.

Oppgave 4: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.

Sunni:
Sunniislam er den største retningen innefor islam. De utgjør 80-90 prosent av den globale muslimske befolkningen. Tilhengere av sunni-tradisjonen er kjent som sunnimuslimer eller sunnitter.

Denne retningen har ikke blitt delt opp inn i nye konfesjoner, grunne til det er nok en metode som ble utviklet på 800-tallet. Den lærde ash-Shafi la fram et forslag om en felles måte å arbeide på, nemlig ved å utforme islams lærer og lovregler fra fire kilder. De fire kilde er; Koranen, Muhammeds sunna (som finnes i Hadith), enighet og analogi.
Ut i fra det utviklet det seg fire ulike lovskoler. Alle de fire lovskolene arbeider ut i fra de fire kilden som basis for den islamske loven, sharia. Selv om de er litt ueige med resultanten, så har ikke dette skapt noe splittelse.

Sija:

Sija fant sine leder blant Muhammeds etterfølgere. De byttet ut kalif tittelen med imam, som betyr leder. De som ble regnet som de tre første lederne var Ali, Hasan og Husain. Imamen ble sett på som en inspirert leder, en leder som kunne få og formidle nye innsikt. Sija har også fått sin egen høytid. Den viktigste er Ashura, til minne om sijamuslimenes slag ved Karbala, der den tredje imamen ble drept, Husain. I motsetning til sunni så har sija blitt splittet opp i flere retninger med tiden.

Hovedretningen kalles tolver- retningen, ettersom man regner med at det stod fram 12 imamer. Den tolvte imamen skjulte seg umiddelbart etter han tiltrådte, og den første tiden kommuniserte han med de troende gjennom mellommenn.

Den andre retningen heter sjuer- retningen og kommer av spørsmålet om hvem den sjuende imamen var. Mange mener denne retningen er viktig del av islams lære for den viktige delen formiddles igjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.

Sufismen:

Dette er det vanligste navnet på islams mystikk. Den oppstod på mange måter som en reksjon på de lærdes sterke fokus på å formulere den rette lære og den rett lovbestemmelse. Først og fremst så handler religionen om mennesket indre forgold til guddommen, og det er derfor de legger vekt på opplevelsedimensjonen i sin forståelse til islam. Sufiene har utviklet en ulik form for meditasjon som skal bringe dem i direkte kontakt med Allah, og foren dem med han. De meditere over ett eller flere av Allahs 99 navn. Før ble de anklaget for blasfemi, ettersom de visket grensen mellom mennesket og Allah. Men nå har sufisme blitt mer akseptert.

Oppgave 3: Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.

Når man skal sammenligner ulike religioner kan teorien til Ninian Smart om de religiøse dimensjoner være nyttige.

De syv dimensjoner:

Den rituelle dimensjonen

Buddhisme: I buddhismen utføres det viktige ritualer foran Buddhastatuen. Meditasjon for statuen, feiring av Buddhas fødsel og pilegrimsreise.

Islam: I Islam har de noe som heter de fem søyler.(trosbekjennelsen, bønnene, velferdsbidraget, fasten og pilegrimsreisen). Det er et rituell uttrykk for underkastelse under Allah. Fasten, festen etter fasten og offerfesten er store begivenhet innenfor Islam.

Opplevelsedimensjonen

Buddhisme: Opplevelsen av utilfredshet uten begjær, og tilfreds uten begjær er noe som kan oppnås gjennom meditasjon. Meditasjon krever anstrengelse, konsentrasjon og oppmerksomhet. Det man skal nå i buddhisme er nirvana. Nirvana er forklart som paradis, et sted uten hat, grådighet og misunnelse.

Islam: Sufisme, er den islamske mystikken. Sufisme er en opplevelse av enhet med Allah. De spinner rundt som de er i en trans. Men det er mer som en meditasjon. Det handler om mennesket indre åndelige erfaring.

Den materielle og estetiske dimensjonen

Buddhhisme: Statuer av Buddha i ulike posisjoner. Byggverk som kalles for Stupaen, dette bygget er for å oppbevare levinger. De mener at disse levningene har undergjørende kraft. Templer og kloster som har Buddha i sentrum

Islam: Moskeer som peker mot Kaba og gir rom for felles bønn(felleskap). De skal be retningen til Kaba.

Fortellingdimensjonene

Buddhisme: I Buddhisme så er læren av hva Buddha sa og gjorde det viktigste. Det bygger på de tre kurvene.

Islam: Muhammed er den mest sentral skikkelsen i Islam. De legger mest fokus på Hadith, som betyr tale.

Læredimensjonen

Buddhisme: I Buddhisme så tro de på flere guder. Men dette har ingen betydning om du vil nå frelse eller ikke. Dette er noe man selv står får. Virkelighetsoppfatingen til Buddhisme går ut på de fire edle sannheter som handler om utilfredshet, dens årsak, dens opphær og dens åttedelt veien, som fører til utilfredshetens opphør. Årsaken til utilfredshet er uvitenhet, grådighet og hat. Dette vil føre til dårlig karma. Som i Islam så er kvinner og menn like mye verdt. Menneske er i forandring hele tiden, det samme er verden og. Det har syklisk syn, altså verden oppstår og går i grunne flere ganger.

Islam: I Islam har de toren på en Gud, altså Allah. Allah skapte verden, han skapte alt. Islam tror også på djevelen. Menneskesynet i Islam er at både menn og kvinner er like mye verd. Mennesket gjerninger og Allahs barmhjertighet spiller en rolle for frelse. De har linært syn på verden, den beveger seg mot et endelig mål.

Den etiske dimensjonen

Buddhisme: Den åttedelte veien er viktig i buddhismens etikk. Det handle rom rett innsikt og moral. De ordinerte må følge en strenger etikk enn de som ikke er ordinerte. Det også forskjelle på regler når det kommer til nonner framfor munker. Reglene for nonner er strenger.

Islam: Islam har fem etiske kategorier som gleder for alle. Det er; påbudt, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbudt. Det er derfor muslimer ikke kan spise kjøtt som vi spiser. Det må være Halal kjøtt vis de kan spise det. Halal betyr tillatt og Haram betyr forbudt. Halal kjøtt er dyr som har blitt slaktet på en annen måte en hva vi gjør.

Den sosiale dimensjonen

Buddhisme: Leke men og leke kvinner, munker og nonner er en del av det firedelte fellesskapet.

Islam: Selv om Allah mener kvinner og menn er like verdt, så har dem ulike sosiale roller og uliker juridiske regler. Alle muslimer utgjør ett stort felleskap, det er synelig i fredagsbønnen og pilegrimsreiser.

Det er klare forskjeller i religionene. I buddhisme trenger man ikke en Gud for å kunne får frelse. Det tar du i hånd om selv med meditasjon. I tillegg så tror muslimen kun på en Gud og det onde. Buddhisme mer det onde er en illusjon. Men noe som de aller fleste religioner har til felles er jo å oppnå frelse og våre ett godt menneske.

Oppgave 2: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyrnoe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

I dagen samfunn prøver vi fleste å slippe unna den virkelige verden. Komme oss unn stresset og maset vi alle opplever i hverdagen. Det er kanskje derfor mange syns det er geit å slippe unna virkeligheten med å drømme seg inn i en verden full av magi, trolldom og en verden vi selv kanskje kan kontrollere.Når jeg liker å slappe av og komme meg unna stresset så spiller jeg the sims2 (litt flaut å innrømme i en aldre av 18.)

Men uansett spillet går utpå at spilleren kontrollere simmer(mennesket i spillet). Den virtuelle verden de lever i minner mye om den virkelige verden vi lever i. Spilleren skal følge simmen sin igjennom dere hverdagslive liv, som å spise, jobbe, sove og sosialiser med andre simmer. Spillet har ikke noe mål som vi spillere må oppnå. Men hvordan vi spillere simmene kan ha negative og positive utfall.

Så hvorfor spiller jeg dette spille? Jeg pleier vanligvis å spille det i ferier og når jeg kjeder meg. Men også når jeg vil komme meg unna den virkelig verden. Slippe alt som heter skole, jobb og Branko (storbroren min). Her kan jeg være en suksessfull advokaten som lever sammen med drømmemannen, kule forretnings damen eller en enslig far(!). Hva enn jeg måtte ønske. Jeg kan være strand babe eller den feit dama. Det er kun fantasiene min som setter grenser.

Ett spørsmål vi flest spørre oss selv er om det finnes noe mer der ute i verden enn bare oss? I fantasy bøkene kan vi kanskje får svar på det. Tar Harry Potter som eksempel. Han lever i to verder. En som er virkelig og lik vår og en som er også lik vår men full av magi. Også Narnia er ett flott eksempel. Vi møter 4 søsken som lever under andre verdenskrig, som kommer inn i en nye verden fult av magi via et klesskap. En ting kanskje disse to bøkene har til felles er kampen om det onde. For hovedkarakteren i disse bøkene er alle utvalgte personer som skal kjempe. Litt som Jesus. Selv om de ikke var planen først. Men han var utvalgt til å spre det gode og om Gud.

Men religion er noe vi fleste får inn via morsmelka. Foreldrene våres forteller oss hvordan vi skal oppfører ut i fra de normer og regler som finnes i det religionen vi vokser opp i

Jeg vil si at fantasy kan være en form for en religiøs lengsel men også en form får å bare slappe av å komme ut av virkeligheten noe timer.

Oppgave 1: Finn en religiøs tekst og et religiøst bilde, etter eget valg. Forklar hvorfor du valgte dette, og tolk dem etter anvisningen i tekstboken.

Jeg valgte dette fotografiet som jeg selv tokk når jeg var på ferie i Porat, Kroatia sammen med mamma og venninnen min Emilie. Dette bilde har en utrolig historie bak seg. Om du er troende eller ikke, så er dette stede helt spesielt. At en mann kunne lage det selv.

Jeg kan starte med bakgrunnen til hvorfor dette korset ble laget. Nå husker ikke jeg historien helt, men jeg husker de viktigste delene av den.
Denne mannen(som jeg ikke vet navnet på) hadde flyttet til Australia. Der var han ute etter et bedre liv og formue. Han hadde bodd der i ca 30 år da han fikk vite at han hadde en alvorlig sykdom han kunne dø av. Hans ønske var å kunne returnere til hjemmelandet sitt før han døde. Han hadde bedt til Gud og sagt, vis han noen gang ble frisk, ville han rekonstruere den veien Jesus gikk når han skulle korsfestes. Og han skulle lage graven hans. Dette skulle han gjør i Porat.

Gud måtte ha nok hørt bønnen hans. For han ble frisk. Og så klart skulle han holde sin del av avtalen. Mannen dro hjem til Kroatia.
Hjemme i Porat. Som er en eller var en lite fiske landsbyd, bygde han veien. Han lagde veien opp i skogen . Han hadde selv gravd veien, han hadde selv lagd ”be-posten”(14 stoppesteder fram til korset) og selv lagd korset og Jesus. Han har også lagd begravelse plassen til Jesus. Alt dette fikk han til p.g.a. troen på Gud.

På en måte kan vi sammenligne denne mannen med Jesus. For han fikk en ny sjanse av Gud å leve. Gud brukte kanskje denne mannen som et eksempel til på enda et mirakel. Gud så han som en person som ville formidle hans budskap videre. Om at jeg finns og om at man må ha troen på han både i dårlige tider og gode tider. Spesielt i gode tider, for mange tar ting for gitt.

Når jeg tokk dette bilde da, tenkte jeg på hvordan jeg skulle få Jesus til å virke stor og ”guddommelig”. Jeg ville at sola skulle skinne på han som at det var Gud. Men dessverre ble det mislykket. Men hvem skulle tro at jeg noen gang skulle få bruk for dette bilde.

Jeg liker dette bilde godt. For jeg syns historien til mannen er helt fantastisk. Veien opp til fjellet var tungt og slitsomt. Men det er viktig å nevne det var +31 grader og vi hadde glemt vann flasker. Men på veien opp ditt møtte vi en del nonner som var kjempe hyggelige, vi møtte så klart noe tyskere og andre turister fra andre land som hadde hørt om dette stede.
Fantastisk sted som bør ses!

(Jeg håper dette bilde blir godkjent)