Det var det!

Da er jeg ferdig med bloggen. Dette var en veldig artig måte å gjøre oppgaver på. Deilig med variasjon i undervisningen, så takk for det:)

Da vi jeg bare si:

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

- Ivana

Livsbudsjett

I dag er det 12 dager til jeg fyller 18 år. Om 12 dager er jeg lenger ikke et barn. Jeg blir voksen, en person som kan bestemme over meg selv. Helt utrolig å tenk hvor fort tiden går. Tiden bare flyr forbi, så hva skal jeg bli?

Som sagt blir jeg 18 år om 12 dager. Og som mange ungdom rundt den alderen lurer jeg på hvem jeg er, og hva jeg skal videre i livet. Jeg vetikke helt enda hva jeg skal bli, det er nok en av grunnen jeg valgte å gå studiespesialiserende her på Greåker v.g.s. Men før jeg skal fortsett om hva jeg skal senere i livet, vil jeg begynne med å fortelle litt om livet mitt før og hvor det er akkurat nå.

Jeg bor hjemme sammen med mamma og broren min. Jeg har to eldre brødre. Han ene skal nå starte sin egen familie. Jeg, og som mange ung i disse dager kommer fra en skilt familie. Jeg har vært heldig med å ikke føle skilsmissen på meg. Jeg var kun 3 år da de skite seg, og for meg har aldri en far vært et savn for meg. 

Familien min er det viktigste jeg har her i verden, spesielt mamma. Hun er min bestevenn. Noe som mange kan syns er rart. For jeg kan fortelle (nesten) absolutt alt til mamma. Men jeg er også heldig med å ha veldig gode venner.  For gode venner må man lete lenge etter. De kommer jeg til å savne veldig når jeg flytter.

Jeg nevnte at jeg skal flytte. Det er en av mine fremtids planer når jeg er ferdig med videregående.  Jeg har tenkt til å studer i England, eller det er i hvertfall noe jeg virkelig vil. Hva jeg skal studere er litt usikkert, men akkurat nå tenker jeg på tv-produksjon. Dette syns jeg er spennende. Hvordan de lager live tv og åssen tv-programmer blir til. Noe med media tror jeg blir på meg. Eller kanskje historie. Jeg syns historie er også veldig spennende, spesielt britisk og amerikansk historie. Også syns jeg andre verdenskrig er spennende å lære om.  Men er ikke sikker. Noe som er sikkert er at jeg skal flytte hjemme i fra. Og helst til et annet land. For jeg elsker å reise og oppleve noe nytt.

Men det som er viktigst nå er at jeg nyter mitt siste år på v.g.s med vennen min. 

- Ivana

Oppgave 5. Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren i foran i permen og tolk teksten.

Hentet

Barn

har en egen måte

 

å bruke språket på.

I barnehagen der

 

Sønnen min går,

blir de for eksempel "henta".

 

Sunniva, du er henta! roper

de, når for eksempel Sunniva

 

blir hentet, og Sunniva

slipper det hun har i hendene

 

løper hvinende

nedover skråningen

 

rett

i armene på den

 

som står ved porten

og er kommet for å hente.

 

 

Når også jeg en gang

får øye på

 

at noen står i porten

og skal hente meg

 

da håper jeg

at det vil skje

 

nøyaktig slik.

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

 

Dette diktet ble skrevet av den norske lyrikeren Johann Grip i 2003. Diktet er hentet fra samlingen Enkel Dikt.

Johann tar i utgangspunktet en svært hverdagslig ting. Det å hente unge din i barnehagen. Du ser lille Sunniva slepper alt hun har, og løper bort til den som henter henne og gir dem en stor varm klem. Sunniva blir hente av en som er glad i henne og en som bryr seg som henne. Diktet handler om kjærlighet og omsorg.

Dette barnet har ingen bekymringer, for hun vet noen som er glad i henne kommer å henter henne.

 

For dette diktet starter uskyldig med at en bekymringløs liten jente blir hentet av noe som er glad i henne. Sunniva blir så glad at noen henter henne, at hun ”slipper alt hun har i hendene”. Dette forteller oss at Sunniva er trygg, bekymringløs og vet at hun er tatt vare om. Men så forteller jeg personen om åssen han ville føle når han ble ”henta”. At han ville ha den samme følelsen.

Jeg tolker dette på den måten at ”henta” blir sett som døden. Og at når han blir ”henta” ved ”porten” blir han tatt hånd om på samme måte som lille Sunniva blir. Porten forteller meg at diktet har en Kristen religiøs bakgrunn.

Som sagt håper jeg personen å blir ”hentet” på en like kjærlig måte som Sunniva blir. Det kan fortelle oss at kanskje dikteren er redd før å dø og at når han dør vil han ha en trygg overgang. For jeg tror folk flest er mest redd hva som skjer etter man dør, enn selveste døde. For folk flest er redd for det uvitende, så derfor er døden en skremmende ting som med livet.

Oppgave 4. Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter. Ta utgangspunkt i pliktetiske, ko

Jeg velger en etisk valgsituasjon om foreldre som slår ungene sine. Selv har jeg heldigvis ikke vært i slik situasjon men det er mange barn som opplever å bli slått av sin far eller mor. Min situasjon skjer slik:

Anne på 10år kommer fra en normal familie med foreldre som er kjærlige og glade. Anne har kunne opplevd trygghet og kjærlighet av sine foreldre og familie. Lise er Annes bestevenn. Lise kommer dessverre ikke fra like kjærlig familie. Faren slår både henne og moren. Men selv om Lises far slo henne og moren, var hun glad i han. For faren slå bare dem når han hadde drukket. Anne har lagt merke til flere ganger at Lise har hatt blåmerker forskjellige steder på kroppen. Anne hadde flere ganger spurt Lise om hvorfor hun hadde dem. Lise svart med at hun hadde falt fra sykkelen, trappa eller at hun hadde snublet. Men en dag kom Lise til Anne og så hva som skjedde. Lise sa til Anne at hun måtte love at hun ikke skulle si det til noen. Og som en god bestevenn skulle hun ikke gjør det.  Anne liker ikke at hennes beste venninne har det vondt. Derfor skal jeg nevne 3 ulike måter på hvordan kun kan løse denne situasjonen.

Pliktetikk: Når vi snakker om pliktetikk tar vi utgangpunktet i om handlingen er riktig eller gale, og om de er i samsvar eller i strid med etiske normer og forpliktelser.

Konsekvensetikk: det er når vi vunder konsekvensen av vår handlig både positivt og negativt og hvilken konsekvens veier tyngst.

Holdingsetikk: her spør vi om hvilken motiver er de ute etter. Hvilken holding ligger bak handlingen. Er det gode eller dårlige.

Vi kan starte med pliktetikk. Anne vet at voksne ikke får lov til å slå barn. Derfor er hun i en situasjon hvor hun vet at hun har en plikt til å fortelle en voksen om hva som skjer hjemme hos Lise. Men Anne vet også at hun lovet Lise at hun ikke skulle si det. For selv om faren slo dem, var hun glad i faren sin.  Derfor kan kommer vi inn om konsekvensetikk. Anne spør seg selv; hva kan skje vis jeg sier det til en annen voksen? Kommer faren til Lise i fengsel? Betyr det at hun aldri får se han igjen? Anne spør også seg selv dette; er jeg en god venn selv om jeg forteller det til noen andre? Gjør jeg Lise en tjeneste ved å ikke fortelle det til noen andre? Eller gjør jeg ting verre?

Anne bestemmer seg for å sette opp en liste over om hun skal fortelle eller om hun ikke skal fortelle.

For at hun skal fortelle:

-       Lise og moren hennes kan få det bedre

-       Ingen flere blåmerker

-       Slipper å være redd

-       Slipper å være borte fra skolen

-       Trenger ikke å lyve lenger.

For at hun ikke skal fortelle:

-       hun har fortsatt en far

Anne vet også at alle barn har rett til å leve godt liv. Og at de trenge trygghet i hjemmet. Hun vet også langsiktig er det best å fortelle det til noen, for konsekvensen kan være store vis faren forsetter å slå. Lises mor kan begynne å drikke, det kan også Lise når hun blir eldre. Det kan føre til at Lise ikke får bra utdanning. Det verste som kan skje er at faren slår det begge så ille at de kan får livsfarlige skader eller at de dør.

Derfor bestemmer Anne å fortelle det til en annen voksen. Noe Lise takker henne for sener. 

Oppgave 3: Bildetolkning.

Hvem som har laget dette bilde og når er ukjent. Maleriet tilhører den Kristne retningen.

Bilde forestiller en hellig mann med et våpen i hånden. Du ser han sitter fredelig på en stein ute i naturen, nærheten av vannet.  Den hellige mannen på bilde er Guds sønn, Jesus. Symbolet på bilde er våpenet han holder. Våpenet kan være symbolet på at Kristendommen og andre religioner blir truet inn med vold. Som for eksempel når kristendommen ble innført av Olav den hellige, ble den innført med vold. Dette kommer jeg senere tilbake til.  Fargene som blir brukt er brunt, hvitt, gult og svart. Fargene er veldige jordnære. Noe som kan gå ut på at Jesus var det menneskelige av Gud, og han skulle være enkel og en av folket. Det virker som det er solnedgang på dette landskapet. Lyset treffer Jesus, noe som kan vise til at han er Guds sønn. Blikkfanget på bilde er nok våpenet Jesus holder, men for meg er det også blikket hans. Det er noe med det blikket.  Det ser ut som han ser på noen, i en skuffet men sur måte. Litt vanskelig å tolke det. Litt som smilet til Mona Lisa, maleriet av Leonardo Da Vici.

Men over til tolkingen av Jesus og våpenet i hånden. Som sagt tror jeg det er symbolet på at Kristendommen og andre religioner blir truet inn med vold. Det er flere eksempler på hvor det var voldelig innføring av Kristendommen, som for eksempel i Norge med Olav den Hellig og i Sør- Amerika av spanjolene.  Korstogene var også en voldelig innføring av Kristendommen rundt om i Europa, Verden og for å ta over Det Hellige Land fra muslimene.

Man kan også gå langt med å si at det våpenet også symbolisere religionens makt og hvordan mange land bruker religionen som en unnskylding for krig. Unnskylding for å drepe andre. For på maleriet kunne det like godt også vært et bilde av Mohamed der, som det er med Jesus. Både i Islam og i Kristendommen står det at man ikke skal drepe. Men de mest troende tror jeg mistolker det feil. For det er de som dreper i Guds navn.

Vold og religion går nesten hånd i hånd. Det blir brukt for å få mer makt, penger og innflytelse.

Jeg mener at menneskene ikke har utviklet seg så mye fra den dagen vi ble skapt. Vi har kanskje utviklet oss på den teknologiske delen, men ikke når det kommer til hvordan vi tenker. Vi er forsatte paranoide og fordomsfulle mot det fremmede og ukjente i andres kulturer og religion.  Men kanskje ikke like ille som vi var 30 – 50 år tilbake. Forskjellen er kanskje i tolerer det mer og kanskje er blitt litt mer vant til andre kulturer. Siden vi reiser mye mer. Men samtidig er det fortsatt noe som godtar andre kulturer, men vil ikke at datteren eller sønnen skal bli sammen med en fra en annen kultur. Vi tolerer dem andres kulturen, men vil ikke intrigere oss i den.

Oppgave 2: Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.

Jeg har egentlig ikke en religion jeg særlig følge etter. Jeg har blitt døpt og konfirmert i en katolsk kirke, og jeg kommer mest sannsynelig vis gifte meg og bli begravd i en. Men som mange andre, så er jeg ikke så særlig troende. Jeg tror ikke så mye på at Gud finnes, men jeg tror heller ikke at den finnes en heller. Jeg tro på liv etter døde, og så tror jeg på at man for igjen for det god eller dårlige mann har gjort i livet. Himmelen og hvelvet. Jeg ser ikke hvelvet på som et stede der du ser djevelen men horn, og at det er brennende varmt. Men at de som har gjort noe dumt blir igjen som fortapte sjeler på jorda og de som har gjort bra ting kommer til himmelen.

Det som har gjort inntrykk er gjenfødelse og om hvordan menneskene har blitt skapt. For det med gjenfødelse og om hvordan menneskeheten har blitt skapt, er varierende fra religion til religion. I tillegg syns jeg det var interessant å lære om karma.

Hinduismen tror på gjenfødelse av verden og menneskene.  Den fysiske verden skapes og går til grunne mange ganger. Hinduen regner med at det går 4 320 000 år mellom skapelsen og undergang. Verden blir fremstilt som en kropp. Den fysiske kroppen er forgjengelig. Altså i motsetning til den guddommelige verden sjelen, Brahman, som er evig og uforanderlig. Synet om menneskene ligner på synet om verden.  Som verden, blir også menneskene født mange ganger.  Menneskene har også en guddommelig sjel. Den kalles atman. Den er som Brahman, upersonlig og uforanderlig.  Sanser og følelser er knyttet til kroppen og til det forgjengelige livet. Det forgjenglige er en illusjon og ikke virkelig.

Gjenfødelse betyr at sjelen tar bolig i en ny kropp. Det kan være alt fra et menneskekropp, til dyr eller innsekt.  Hvor du tar bolig i ditt neste live, kommer ann på hvordan karma du har.

Karma betyr handlig og den har en stor rolle i hindusmens etikk.  Selv om karma betyr handlig har den også andre betydninger: handlig, handlingens følge, summen av alle handlingens følge, den lovmessige sammenhengen mellom handlingen og følge.  Så når du har bra eller dårlig karma, så bruker du karma i handlingens følge.  Har du en god karma når du dør, kommer du til å bli gjenfødt til en høyere kaste. Har du dårlig karma blir du gjenfødt til en insekt.

Jeg syns det er interessant syn de har over menneskeheten og verden. Men det er noe ting jeg er litt uenig i. Jeg er enig med at menneskene gjenfødes, men ikke verden. Også er jeg enig med at de tingen du har gjort i ditt tidligere liv kan gi både gode og dårligere konsekvenser. Men det blir litt vannseklig for en bille og bli ett menneske igjen.  Jeg tror de konsekvensen du får i dette livet kun er i dette livet, så i neste liv kan du forbedre deg vis konsekvensen var negative.

 

Oppgave 1: Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16.

Platon

Ifølge Platon var mennesket bygd opp av sjelen og legemet. Der han mente at sjelen var udødelig og legemet var forgjengelig. Platon var opptatt av rettferdighet. Han mente at et rettferdig samfunn var et samfunn hvor alle levde i harmoni med hverandre. Platon var ganske moderne for sin tid. Han mente at kvinner kunne ha viktige roller i samfunnet.  Hans syn på likestilling kom nok ut i fra tankens hans om at det biologiske forskjellene ikke var så viktig.

Aristoteles

Aristoteles mente at målet for menneskene er å virkeliggjøre de mulighetene som ligger hos oss, altså selvrealisering. Han mente vi var en del av naturen, men at vi kan samspill oss men resten av naturen.  Han rangere menneskene ut ifra hvilken funksjoner de fyller.  Han mener kvinner er mindre verdt enn menn og slaver mindre verd t enn frier borgere. Han ser på kvinner som en defekt av menn, enn som ikke er like fult utviklet som menn. Derfor mangler kvinnene de evnene for å fylle de ulike funksjonene. Kvinner har ikke noe plass i den politiske makten, og mennene har full herredømet over hjemmet, kvinnene og barna. Dette kvinnesynet levere fortsatt i mange ikke vestlige land.  

Simone de Beauvoir

Simon de Beauvoir var en kvinnelig filosof som snakket om emner som kjønn og seksualitet. I tillegg er hun kjent for å utvikle sin eksistensialistiske filosofi i feministisk retning.  Den eksistensialistiske filosofien handler om menneskets frihet og selvbestemmelse. Simone de Beauvoir var opptatt av kvinnes plass i samfunnet og rolle. Hun mente at det var mannen som bestemte hvordan kvinnen skal oppfattes. Mennene definerte kvinnen som ”den andre”,  mens de selv var den absolutte.  Hun var selvsagt for likestilling blant kvinner og menn. Hun mente at det var urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Den mest kjente setningen i boka ”Det annet kjønn” som hun skrev i 1949 er: ” man fødes ikke som kvinner, man blir det”. Denne setningen starte en viktig diskusjon om kjønn er biologisk bestemt, eller kun preget av samfunnets betingelser om kvinner og menn.