
Jeg velger en etisk valgsituasjon om foreldre som slår ungene sine. Selv har jeg heldigvis ikke vært i slik situasjon men det er mange barn som opplever å bli slått av sin far eller mor. Min situasjon skjer slik:
Anne på 10år kommer fra en normal familie med foreldre som er kjærlige og glade. Anne har kunne opplevd trygghet og kjærlighet av sine foreldre og familie. Lise er Annes bestevenn. Lise kommer dessverre ikke fra like kjærlig familie. Faren slår både henne og moren. Men selv om Lises far slo henne og moren, var hun glad i han. For faren slå bare dem når han hadde drukket. Anne har lagt merke til flere ganger at Lise har hatt blåmerker forskjellige steder på kroppen. Anne hadde flere ganger spurt Lise om hvorfor hun hadde dem. Lise svart med at hun hadde falt fra sykkelen, trappa eller at hun hadde snublet. Men en dag kom Lise til Anne og så hva som skjedde. Lise sa til Anne at hun måtte love at hun ikke skulle si det til noen. Og som en god bestevenn skulle hun ikke gjør det. Anne liker ikke at hennes beste venninne har det vondt. Derfor skal jeg nevne 3 ulike måter på hvordan kun kan løse denne situasjonen.
Pliktetikk: Når vi snakker om pliktetikk tar vi utgangpunktet i om handlingen er riktig eller gale, og om de er i samsvar eller i strid med etiske normer og forpliktelser.
Konsekvensetikk: det er når vi vunder konsekvensen av vår handlig både positivt og negativt og hvilken konsekvens veier tyngst.
Holdingsetikk: her spør vi om hvilken motiver er de ute etter. Hvilken holding ligger bak handlingen. Er det gode eller dårlige.
Vi kan starte med pliktetikk. Anne vet at voksne ikke får lov til å slå barn. Derfor er hun i en situasjon hvor hun vet at hun har en plikt til å fortelle en voksen om hva som skjer hjemme hos Lise. Men Anne vet også at hun lovet Lise at hun ikke skulle si det. For selv om faren slo dem, var hun glad i faren sin. Derfor kan kommer vi inn om konsekvensetikk. Anne spør seg selv; hva kan skje vis jeg sier det til en annen voksen? Kommer faren til Lise i fengsel? Betyr det at hun aldri får se han igjen? Anne spør også seg selv dette; er jeg en god venn selv om jeg forteller det til noen andre? Gjør jeg Lise en tjeneste ved å ikke fortelle det til noen andre? Eller gjør jeg ting verre?
Anne bestemmer seg for å sette opp en liste over om hun skal fortelle eller om hun ikke skal fortelle.
For at hun skal fortelle:
- Lise og moren hennes kan få det bedre
- Ingen flere blåmerker
- Slipper å være redd
- Slipper å være borte fra skolen
- Trenger ikke å lyve lenger.
For at hun ikke skal fortelle:
- hun har fortsatt en far
Anne vet også at alle barn har rett til å leve godt liv. Og at de trenge trygghet i hjemmet. Hun vet også langsiktig er det best å fortelle det til noen, for konsekvensen kan være store vis faren forsetter å slå. Lises mor kan begynne å drikke, det kan også Lise når hun blir eldre. Det kan føre til at Lise ikke får bra utdanning. Det verste som kan skje er at faren slår det begge så ille at de kan får livsfarlige skader eller at de dør.
Derfor bestemmer Anne å fortelle det til en annen voksen. Noe Lise takker henne for sener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar