Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)
Dette diktet ble skrevet av den norske lyrikeren Johann Grip i 2003. Diktet er hentet fra samlingen Enkel Dikt.
Johann tar i utgangspunktet en svært hverdagslig ting. Det å hente unge din i barnehagen. Du ser lille Sunniva slepper alt hun har, og løper bort til den som henter henne og gir dem en stor varm klem. Sunniva blir hente av en som er glad i henne og en som bryr seg som henne. Diktet handler om kjærlighet og omsorg.
Dette barnet har ingen bekymringer, for hun vet noen som er glad i henne kommer å henter henne.
For dette diktet starter uskyldig med at en bekymringløs liten jente blir hentet av noe som er glad i henne. Sunniva blir så glad at noen henter henne, at hun ”slipper alt hun har i hendene”. Dette forteller oss at Sunniva er trygg, bekymringløs og vet at hun er tatt vare om. Men så forteller jeg personen om åssen han ville føle når han ble ”henta”. At han ville ha den samme følelsen.
Jeg tolker dette på den måten at ”henta” blir sett som døden. Og at når han blir ”henta” ved ”porten” blir han tatt hånd om på samme måte som lille Sunniva blir. Porten forteller meg at diktet har en Kristen religiøs bakgrunn.
Som sagt håper jeg personen å blir ”hentet” på en like kjærlig måte som Sunniva blir. Det kan fortelle oss at kanskje dikteren er redd før å dø og at når han dør vil han ha en trygg overgang. For jeg tror folk flest er mest redd hva som skjer etter man dør, enn selveste døde. For folk flest er redd for det uvitende, så derfor er døden en skremmende ting som med livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar